Finnmark i nasjonal folkebiblioteksstatistikk for 2010. Størst økning i utlån

Med utgangspunkt i Nasjonalbibliotekets tilgjengeliggjorte tall fra folkebibliotek 2010 kan man se Finnmark i forhold til norske folkebibliotek generelt. I denne bloggartikkelen gåes det ikke inn på bibliotek og kommunestørrelser, men her ses finnmarkstallene mer generelt opp mot tall for Norge.

Finnmark var i 2010 fylket med størst økning av utlån fra året før. Finnmark ligger høyt oppe i utlån bøker for voksne og totalt utlån alle medier. Fordeling basert på kommuner finnes i artikkelen Folkebibliotekstatistikken for Finnmark 2010.

Kilde: flickr.com (freephotos)

Regnskap
Når det gjelder regnskap for folkebibliotek var det Finnmark etter Svalbard som hadde de største totale utgiftene pr. innbygger. Driftskostnader for folkebibliotek i områder med spedt befolkning. De totale utgiftene for fylket var av de minste i landet, men av de høyeste regnet i pr. innbygger. Landsnittet var på 276 kr pr. innbygger, mens driftsutgiftene i Finnmark var på rundt 481kr pr. innbygger i 2010.

Ansatte
Utenom Aust-Agder var Finnmark fylket med færrest ansatte med 64 mot 62, men samtidig det fylket som direkte overført hadde høyest årsverk pr. innbygger utenom Svalbard med 0.68 mot landssnittet på 0.37.

Bestand
Tilveksten av alle medier totalt var gjennomsnittlig på 258 pr. innbygger i Norge 2010. Utenom Svalbard hadde Finnmark den høyeste tilveksten av bøker pr. innbygger på 469 mot 258 som var landsgjennomsnittet. Totalt sett hadde Finnmark utenom Svalbard og Aust-Agder den laveste tilveksten i landet i 2010 og den nest laveste bestanden totalt. De samme trekkene finner man også for bestand og tilvekst totalt for bøker barn og voksne.

Utlån
Utlån bøker for voksne lå over landsgjennomsnittet pr. innbygger. Landssnittet var på 2.33 mens Finnmark lå på en tredjeplass på landsbasis med 2.70 utlån pr. innbygger. Finnmark lå noe under landssnittet i totalt utlån bøker generelt. Utlånet pr. barn i fylket var under landssnittet. Landssnittet i utlån pr. barn var på 8.71 mens det i Finnmark var på 7.73 og som var tredje lavest i landet.

Utlån andre medier barn Finnmark var på 2.41 pr. innbygger mens landssnitt på 2.56 pr. innbygger. Utlån andre medier pr. innbygger voksne lå på 1.05 og på 1.19 som landssnitt. Totalt utlån alle medier var i Finnmark på 1.50 og i landet på 1.59 i snitt pr. innbygger.

For det totale utlån alle medier var Finnmark over landssnittet med 5.16 pr. innbygger mot 5.12 som var landssnittet. Finnmark var også det fylket som hadde størst prosentvise økning i utlån fra 2009 med 5.5%. landssnittet hadde en nedgang på -2.3%.

Oslo hadde færrest innlån pr. 1000 innbygger og trakk snittet på innlån ned. Landssnittet lå på 75.5 mens Finnmark var ett av fylkene som hadde over 100 innlån pr. 1000 innbygger og lå på 104.1.

Besøk
Finnmark hadde besøkstall som var over landsgjennomsnittet med 4.52 besøk pr. innbygger mot landssnittet som var på 4.42. På grunn av Hasviks store økning hadde også Finnmark den største økingen i besøk siden 2009.

–

Egne ord til slutt. Bibliotekdrift er utfordrende i Finnmark men ikke mindre viktig. Geografiske forhold gjør at transport mellom bibliotek og fra bosetninger til bibliotek ofte vanskelig. Det kan være dyrt å utføre kulturelt og demokratisk arbeid i et stort fylke som Finnmark. Bibliotekene som offetlige aktører som arbeider med blant annet  å skape leselyst, formidle det integrerende og demokratiske potensialet til bibliotek, legge til rette for læring samt rekruttere og være aktuelle for unge og det flerkulturelle Finnmark er en utfordring i trange kommunebudsjett. Å kunne åpne for også nye veier å gå, både teknisk og sosialt, til rom for møter, kultur, kunnskap og debatt vil være et mål. I tillegg til ulike unike lokale tiltak vil nye satsninger være fokus på e-bøker og digital kompetanse som vil gi en annen og større mulighet til å nå lånere og befolkningne i kommunene. Samtidig er det viktig å tenke på at mens faglig litteratur og leksikalsk informasjon i større grad finnes på nettet og utlån av e-bøker vil kunne gjøre tilgangen til litteratur enklere vil det kanskje kunne gjøre noe med bibliotekrommet. det blir ikke i så stor grad et nødvendig rom å gå inn i for å låne alle bøker, men kan være et aktivt rom for møter og eller foreksempel lesning av andre skrifter. Tall for hvordan folk bruker bibliotekrommet kommer ikke i NB statistikken fram.