Folkebibliotekstatistikken for Finnmark 2011. Mindre penger brukt på medier i de fleste bibliotek
Kilde: Kommunale folkebibliotek og bokbusser i Finnmark 2011 (pdf)
Kommunale folkebibliotek
I Finnmark har det totale utlån bøker gått ned fra 3.53 til 2.84 fra 2010 til 2011. Det totale utlån for alle medier har gått ned fra 4.72 til 3.96. Besøkstallene gikk i 2011 noe ned fra 2010, fra 3.18 til 3.09. Brukte penger på medier i 2010 (utenom tall fra Hasvik) var på 56. 51 mens de i 2011 var på 49.05.
Bokbusser
Totalt sett i Finnmark har utlånet gått ned også for bokbusser. Det var et totalt utlån bøker på 2.04 i 2010 mens det i 2011 hadde sunket til 1.97. Utlånet alle medier var i 2010 på 2.57 mens det i 2011 hadde sunket til 2,46. Kautokeino har ikke levert besøkstall, men ut i fra de resterende 4 kommunene vises en liten økning fra 2010 til 2011 fra 0.71 til 0.72. I 2010 ble det brukt fler penger på medier sammenlagt enn i 2011. I 2010 ble det brukt 43.87 kr mens det i 2011 ble brukt 37.70. I regnskapet for alle utgifter (utenom syke- og fødselspenger) ble det brukt 390.5 kr i 2010 mot 370 i 2011.
(tallene her både for kommunale folkebibliotek og bokbusser er gjennomsnittstall regnet i pr. innbygger)
Med utgangspunkt i Nasjonalbibliotekets tilgjengeliggjorte tall fra folkebibliotek 2010 kan man se Finnmark i forhold til norske folkebibliotek generelt. I denne bloggartikkelen gåes det ikke inn på bibliotek og kommunestørrelser, men her ses finnmarkstallene mer generelt opp mot tall for Norge.
Finnmark var i 2010 fylket med størst økning av utlån fra året før. Finnmark ligger høyt oppe i utlån bøker for voksne og totalt utlån alle medier. Fordeling basert på kommuner finnes i artikkelen Folkebibliotekstatistikken for Finnmark 2010.
Kilde: flickr.com (freephotos)
Regnskap
Når det gjelder regnskap for folkebibliotek var det Finnmark etter Svalbard som hadde de største totale utgiftene pr. innbygger. Driftskostnader for folkebibliotek i områder med spedt befolkning. De totale utgiftene for fylket var av de minste i landet, men av de høyeste regnet i pr. innbygger. Landsnittet var på 276 kr pr. innbygger, mens driftsutgiftene i Finnmark var på rundt 481kr pr. innbygger i 2010.
Ansatte
Utenom Aust-Agder var Finnmark fylket med færrest ansatte med 64 mot 62, men samtidig det fylket som direkte overført hadde høyest årsverk pr. innbygger utenom Svalbard med 0.68 mot landssnittet på 0.37.
Bestand
Tilveksten av alle medier totalt var gjennomsnittlig på 258 pr. innbygger i Norge 2010. Utenom Svalbard hadde Finnmark den høyeste tilveksten av bøker pr. innbygger på 469 mot 258 som var landsgjennomsnittet. Totalt sett hadde Finnmark utenom Svalbard og Aust-Agder den laveste tilveksten i landet i 2010 og den nest laveste bestanden totalt. De samme trekkene finner man også for bestand og tilvekst totalt for bøker barn og voksne.
Utlån
Utlån bøker for voksne lå over landsgjennomsnittet pr. innbygger. Landssnittet var på 2.33 mens Finnmark lå på en tredjeplass på landsbasis med 2.70 utlån pr. innbygger. Finnmark lå noe under landssnittet i totalt utlån bøker generelt. Utlånet pr. barn i fylket var under landssnittet. Landssnittet i utlån pr. barn var på 8.71 mens det i Finnmark var på 7.73 og som var tredje lavest i landet.
Utlån andre medier barn Finnmark var på 2.41 pr. innbygger mens landssnitt på 2.56 pr. innbygger. Utlån andre medier pr. innbygger voksne lå på 1.05 og på 1.19 som landssnitt. Totalt utlån alle medier var i Finnmark på 1.50 og i landet på 1.59 i snitt pr. innbygger.
For det totale utlån alle medier var Finnmark over landssnittet med 5.16 pr. innbygger mot 5.12 som var landssnittet. Finnmark var også det fylket som hadde størst prosentvise økning i utlån fra 2009 med 5.5%. landssnittet hadde en nedgang på -2.3%.
Oslo hadde færrest innlån pr. 1000 innbygger og trakk snittet på innlån ned. Landssnittet lå på 75.5 mens Finnmark var ett av fylkene som hadde over 100 innlån pr. 1000 innbygger og lå på 104.1.
Besøk
Finnmark hadde besøkstall som var over landsgjennomsnittet med 4.52 besøk pr. innbygger mot landssnittet som var på 4.42. På grunn av Hasviks store økning hadde også Finnmark den største økingen i besøk siden 2009.
–
Egne ord til slutt. Bibliotekdrift er utfordrende i Finnmark men ikke mindre viktig. Geografiske forhold gjør at transport mellom bibliotek og fra bosetninger til bibliotek ofte vanskelig. Det kan være dyrt å utføre kulturelt og demokratisk arbeid i et stort fylke som Finnmark. Bibliotekene som offetlige aktører som arbeider med blant annet å skape leselyst, formidle det integrerende og demokratiske potensialet til bibliotek, legge til rette for læring samt rekruttere og være aktuelle for unge og det flerkulturelle Finnmark er en utfordring i trange kommunebudsjett. Å kunne åpne for også nye veier å gå, både teknisk og sosialt, til rom for møter, kultur, kunnskap og debatt vil være et mål. I tillegg til ulike unike lokale tiltak vil nye satsninger være fokus på e-bøker og digital kompetanse som vil gi en annen og større mulighet til å nå lånere og befolkningne i kommunene. Samtidig er det viktig å tenke på at mens faglig litteratur og leksikalsk informasjon i større grad finnes på nettet og utlån av e-bøker vil kunne gjøre tilgangen til litteratur enklere vil det kanskje kunne gjøre noe med bibliotekrommet. det blir ikke i så stor grad et nødvendig rom å gå inn i for å låne alle bøker, men kan være et aktivt rom for møter og eller foreksempel lesning av andre skrifter. Tall for hvordan folk bruker bibliotekrommet kommer ikke i NB statistikken fram.
Folkebibliotekstatistikken for Finnmark 2010. Bokbusser
Vedlagt er link til statistikk for Bokbusser i Finnmark 2010. Utviklingen vises gjennom nøkkeltallene utlån, besøk og økonomi (regnskap medier). Tallene her regnes i gjennomsnitt pr. innbygger (med unntak av totalt utlån barn). Variasjon i gjennomsnittstall pr. innbygger kan være greiere å forholde seg til da de i mindre grad enn totaltall er påvirket av årlige svingninger fra enkelte bibliotek da man ser for eksempel ser på Finnmark som helhet.
Utlånet bøker totalt i fylket gikk opp fra 19913 til 20167 fra 2009 til 2010, mens gjennomsnittet pr. innbygger gikk ned fra 2.33 i 2009 til 2.04 i 2010. Det totale utlånet alle medier samlet gikk også opp i 2010 fra 2009, fra 25130 i 2009 til 26041 i 2010, mens det gjennomsnittelig pr. innbygger gikk ned fra 2.79 til 2.57. Det var i utlån barn totalt sett en nedgang, fra 10877 til 9920.
Besøket har totalt sett gått noe ned (utenom tall fra Kautokeino), fra 6126 i 2009 til 6099 i 2010. Gjennomsnitt besøk pr. innbygger har det derimot gått noe opp fra 0.68 til 0.71.
Både regnskap medier pr. innbygger og regnskap medier totalt gikk noe opp fra 2009 til 2010. Det ble i 2009 brukt samlet 373445 kr på medier i fylket, mens det i 2010 ble brukt 451792 kr. Pr. innbygger ble det i 2009 gjennomsnittelig brukt 35.21 kr mens det i 2010 ble brukt 43.87 kr gjennomsnittelig pr. innbygger.
Kilde: Folkebibliotek i Finnmark 2010 (pdf)
Folkebibliotek i Finnmark 2010.
Med henvisning til årsmelding Finnmark fylkesbibliotek 2010. Tolkningstekst for folkebibliotekstatistikken 2010:
Tall for kommunale bibliotek året 2010 inneholder de totale bibliotektallene i kommunen inkludert bokbusstall for kommunene Tana, Nesseby, Karasjok, Kautokeino og Porsanger og filialer i kommunene Vadsø, Sør-Varanger, Lebesby og Gamvik for året 2010. Fylket har per i dag 19 hovedbibliotek fordelt på hver kommune og bokbusser som i hovedsak kjører i og driftes av 5 kommuner. Tall for fengselsbiblioteket i Vadsø og skolebibliotektall i fylket er ikke med.
Befolkningen i fylket var i 2010 totalt sett høyere enn i 2009, men økningen skyltes i stor grad veksten i de største byene. En liten vekst var det også å finne i Båtsfjord, Karasjok, Måsøy og Nordkapp. Når tall her omregnes til pr. innbygger indikeres reelle tallforskjeller selv om tallene ikke må ses på som forholdstall som umiddelbart beskriver forskjell i bibliotekkvalitet. Det uansett en brukbar omregning som gir en viss mulighet for å kunne gjøre sammenligninger mellom kommuner.
Utlån
Utlånet totalt i fylket har hatt en liten økning totalt siden 2009. Det er i hovedsak de større bibliotekene i de største kommunene som har hatt det høyeste utlånet pr. innbygger, i tillegg til Loppa. Loppa, Hammerfest og Vadsø har i 2010 også hatt et stort utlån av andre medier enn bøker. Nordkapp, Alta og Kautokeino er blant bibliotekene med størst økning i totalt utlån siden 2009, selv om de fleste bibliotekene har hatt et ganske uendret totalt utlån siden 2009.
Besøk
Besøket har også totalt sett gått noe opp siden 2009. Det er fortsatt de største bibliotekene i tillegg til Nordkapp som hadde flest besøk pr. innbygger. Hasvik, Gamvik og Porsanger var bibliotek med størst økning i besøk fra året før.
Medieregnskap
I forhold til 2009 har tallene i ført medieregnskapet for bibliotek i fylket minsket noe. I Finnmark hadde det totalt sett blitt kjøpt inn færre medier enn året før. Hammerfest, Sør-Varanger Alta og Vadsø var kommunene som brukte størst summer i 2010 på medier, men Nesseby kommune hadde størst forbruk pr. innbygger før Kvalsund og Måsøy. Vardø, Sør-Varanger, Hammerfest og Båtsfjord hadde størst økning siden 2009 i innkjøp av medier totalt.
Bok og mediebestand
Bøker utgjorde også i 2010 fortsatt den klart største delen av mediebestand for bibliotekene i fylket. Gamvik, Vadsø og Hasvik har flest medier pr. innbygger mens Kautokeino, Sør-Varanger og Alta hadde færrest. Vadsø biblioteks samling inneholt i statistikken også Finnmark fylkesbiblioteks avdeling, og hadde også i 2010 totalt sett den klart største mediesamlingen i fylket.
Lånere
Loppa hadde i 2010 desidert flest registrerte aktive lånere pr. innbygger, både prosentvis fra egen kommune og aktive lånere ved biblioteket generelt. Vadsø hadde også en meget høy andel aktive lånere i sin kommune og er samtidig det biblioteket med størst andel lånere fra andre kommuner. Deretter følger Hammerfest og Sør-Varanger med størst andel aktive lånere.
Vadsø var i 2010 kommunen med flest aktive lånere i alderen 41 år og eldre prosentvis i forhold til befolkningen ved siden av Loppa og Hammerfest. Loppa og Nordkapp hadde flest registrerte aktive lånerne prosentvis i forhold til kommunens befolkning i alderen 18 år og yngre, før Måsøy.
Areal
Alta er den høyest befolkede kommunen i Finnmark og etter fysisk bibliotekareal pr. innbygger er det Alta som hadde minst og Gamvik som har mest før Vadsø og Loppa. Bibliotekene i de største kommunene ut i fra folketall er også kommunene med størst totalt bibliotekareal. Hasvik, Nesseby, Berlevåg og Kvalsund er bibliotekene med minst areal.
Åpningstimer og årsverk
Bibliotektilbudet i kommunene var også preget av penger som brukes på bibliotekarbeidere og bibliotekenes muligheter til å ha åpent. I 2010 var det Sør-Varanger, Vadsø og Alta som hadde flest åpningstimer totalt, mens Vardø, Hasvik og Kvalsund alle hadde under 20 vakttimer. I 2010 hadde Karasjok, Loppa og Måsøy flest antall årsverk i pr. innbygger mens Nordkapp, Alta og Vardø hadde lavest antall årsverk pr. innbygger.
Bibliotek i Finnmark – Brukerundersøkelse som “den andre veien”..
Foto: Sonja Siltala
Om man følger spesielt generell utlånsstatistikk i det norske og europeiske biblioteklandskapet, ser man at utlånet har sunket noe pr. innbygger. Statistikker viser i det generelle at utlånet fra 1920 til rundt 1990 har økt, mens utlånet etter 1990 har sunket litt fram til i dag. Dette har fler forklaringer. En av forklaringene kan man se i mønsteret til brukerne av bibliotekene. Bruken av biblioteket endres, hvor man kan se brukere ikke kun oppsøker biblioteket for å låne ei bok, men tilbringer tid i biblioteket til fler formål. I aktualiseringen av et bibliotek er det viktig og se på andre faktorer i tillegg til spesielt utlånstallene. Hva gjør bibliotekbrukere i biblioteket?
Det er blitt utarbeidet en prosjektbeskrivelse av et mer personsentrert brukerundersøkesverktøy til bruk på både bibliotek og bibliotekavdelinger i Finnmark. Et mål er å kunne ha et verktøy som kan gi god informasjon om bruk av bibliotek fordelt på brukergrupper og som kan være et tillegg til de årlige nasjonale statistikkinnsamlingene. Det vil være et tillegg til bruker og bruksdataen og vil kunne utnyttes sammen med bibliotekfaglig, informasjon og samfunnsfaglig kompetanse i de enkelte bibliotek i utvikling og relevantgjøring av biblioteket, og mulig også under fylket som helhet. Det vil være å gå en litt ”annen” vei for å få en litt bredere kjennskap til biblioteklandskapet.
En pilotundersøkelse ble laget og testet på den finske avdelingen tilknyttet Finnmark fylkesbibliotek. Presentasjon: Bibliotek i Finnmark “den andre veien”
Resultatene fra testundersøkelsen vil legges ut på bloggen så snart de foreligger.
Statistikk for folkebibliotek i Finnmark 2004-2009 i regneark
Kilde: Statistikk for folkebibliotek i Finnmark 2004-2009. Regneark
Vedlagt er en link til folkebibliotekstatistikk fra 2004-2009 i form av regneark. Bokbusser og filialer er inkludert.
Statistikk for folkebibliotek i Finnmark 2004-2009 i regneark
Folkebibliotekstatistikken for Finnmark 2009
Kilde: Nordatlas (www.nordatlas.no)
Vedlagt er en slide av folkebiblioteksstatistikken for Finnmark 2009. Det er kommunestatistikk samlet (med bokbusser inkludert) og bokbusser separat. Den er med nøkkeltall innen Utlån, Besøk og Økonomi.
Hva sier tallene? Statistikk og beskrivelse
Statistikk
Statistikk og grafiske framstillinger av forhold kan være viktig for å poengtere, planlegge og kunne kontrollere. Her skiller man gjerne mellom strategisk, målstyrende og teknisk bruk. Statistikk benyttes innen fler samfunnsområder og innen private og offentlige virksomheter. At bibliotek setter seg litt inn i tallsett og utnytter tallenes potensial er å utnytte noen av mulighetene som ligger tilgjengelig. Det er ikke snakk om å øke noen konkurranse mellom bibliotek men å kunne tenke over talmessige deler ved driften og gjøre disse synlige. Et potensial for planlegging og mulighet for selvdefinering og kanskje samarbeid.
Kommentarer om statistikkarbeid
Man har ikke til en hver tid tilgjengelig de mest egnede tall, men statistikkarbeid handler om å benytte tilgjengelige tall på en korrekt måte for å synliggjøre situasjoner eller trekk som ønskes belyses. I mye statistikk og tilgjengelige tolkninger ligger føringer. Denne “makten” er ikke nødvendigvis negativ men ofte avgjørende for at noe skal bli forstått og gjenkjennbart. Føringene kan uansett utfordres, og bruk av statistikk kan i en videreføring av dette ses på som redskap i en argumenterende retorikk.
På bloggen her vil det for det første være en mer form for teknisk bruk av statistikk. En framlegging og bruk av forskjellige datasett fra ulike kilder med eksempler på bruk. Den vil også være indirekte strategisk i håp om at folkebibliotek i Finnmark kan få en form for oversikt og ser potensialet til selv å bruke sin egen og ellers tilgjengelig tallmateriale teknisk, styrende eller strategisk. En bruk av tilgjengelig statistikk for argumentering og synliggjøring av seg selv på sin måte som en del av Finnmark (og ideelt sett som en del av Norge og verden!) kan være et mål. Et ønske er at denne bloggen med fokus på statistikk kan bidra til klargjøring, refleksjon, oversikt og kanskje litt inspirasjon for kommunale bibliotek i fylket og ellers statistikk-, kulturutvikling- og samfunnsinteresserte.
M.
